Å vente på en venn

Av: Kari-Anne Sandvik Hansen
Foto: Illustrasjonsfoto fra barnehagen

Vi er i Lillehagen med de eldste av de yngste. En av guttene går runder med en spade i hver hånd. Han spør etter en av de andre barna. Jeg forteller at han er ikke kommet enda.

Gutten forsetter å vente, og gå rundt, og holder godt på spadene sine. Vi snakker litt sammen, og jeg bekrefter at vennen kommer snart. Jeg forstår at han har en plan, og jeg prøver ikke å endre denne.

Endelig kommer den han har ventet på! Han kommer inn porten, og gutten med spadene går med en gang bort til han, gir han en spade og spør: «Skal vi leke sammen?».

To glade små venner leker sammen lenge. Jeg er glad for at jeg så, forstod og støttet!

#Hverdagsmagi


Marinas Brennesleomelett


Marinas Brennesleomelett

4dl nyplukket brennesle forvelles og stekes i olje eller smør
8 egg vispes og krydres med salt og pepper etter smak
150 gr ost i små biter

Hell eggene over det stekte brennesle og strø over osten
Stekes på svak varme til eggene har stivnet.

Få lov å undersøke

Av Tina Dyrop
Foto: Illustrasjonsbilder fra barnehagen

Jeg skal til snekkerbua for å hente verktøy. To gutter på snart 3 følger etter, og jeg tar de med. Jeg åpner døra, og de går inn.

De titter på og undersøker mye av det som er der. Øreklokkene er veldig spennende. De blir tatt av og på, og uttrykket i barnets ansikt tyder på at sanseopplevelsen er annerledes med klokkene på! De kjenner på og løfter, er forsiktige og nysgjerrige. De undersøker sager og driller, esker med skruer og spiker, poser og opphengsmateriell.

I neste en time er vi der, jeg lar de holde på så lenge de vil, jeg gir oss tiden og vi koser oss.

#Hverdagsmagi


En enkel men lærerik hverdagsaktivitet

Av: Bente Ruud Sollie
Foto: Illustrasjonsbilder fra barnehagen

Barn elsker å teste ut, prøve og plukke på ting. Denne gangen er det et endebord på rekkverket til Siritunet de har funnet ut at det går an å plukke på. Bordet er råtten og trengs å skiftes ut.

Jeg står og titter på det og det kommer noen barn bort og lurer på hva jeg ser på. Jo, svarer jeg. Jeg lurer på hva vi kan gjøre her, for sånn kan det jo ikke være.

Det kommer mange gode forslag og vi går for å skifte det ut. Men hva trenger vi da, og hvordan gjør vi det? Vi kommer til at vi først må sjekke i materialhaugen vår om vi har et sånt bord der. Vi leter og finner det vi trenger, men den er jo altfor lang? Hva gjør vi da? Jo, vi må finne noe å måle med. En tommestokk kanskje. Hva er en tommestokk og hvorfor heter det tommestokk? Vi måler den gamle og må finne en sag sånn at den får riktig størrelse. Så er vi klare.

Men hva med resten av den som er der, hvordan får vi av den. Vi trenger skrutrekker sier en, nestemann mener at vi trenger en drill. Vi finner drillen og vi finner esken med bits. Bits, var et rart ord, hva er det egentlig. Det er mange bits i esken, hvilken skal vi ta? Bitsen har faktisk mange ulike mønstre. Både skruen og bitsen blir studert nøye, til vi finner den vi vil prøve, Den går bare rundt uten å skru ut skruen. Er den for stor eller for liten? Vi prøver igjen og finner en ny. Den virket. En av barna får lov til å bruke drillen. Oi, den går fort, men vi får da ut skruene. Når den er av ser vi at det er noen små stifter der vi må ta ut. Hvordan gjør vi det?

Kan vi sage av spiker spør en av barna. Ja, sier jeg, men da må vi bruke noe som heter baufil. Vi henter og den blir inngående studert. Den var liten sier en av barna. Ja, også har den mindre «pigger» sier en annen. Går det virkelig an å sage i spiker, spør en annen. Vi prøver, sier jeg. Ja, det går, men spikeren blir kjempevarm jo. Det blir den ikke når vi sager planker.

Deretter fant vi nye skruer og fikk det nye endebordet på plass. Vi hjalp til med å holde, og barna og jeg delte på å bruke drillen. Alle var ikke med hele tiden, men de gikk litt ut og inn av situasjonen og det var mange som kom til og lurte på hva vi gjorde og tok del i samtalen. Det tok sin tid, men hva gjør vel det!

Vi hadde en fin stund med samarbeid, mestring, samtale, læring av nye ord, grunnleggende begreper og forhåpentligvis noen magiske øyeblikk.

#hverdagsmagi

Magiske øyeblikk – En historie fra barnehagehverdagen!

Av: Anne Berit Løvmo
Foto: Illustrasjonsbilder fra barnehagen

Du ser bilen min komme, og står ved porten. Forventningsfullt venter du mens jeg parkerer. Så roper du høyt: ”Hei, kan vi gå å se om det er egg hos hønene?”. Du er så ivrig. Står og småtripper der du venter. ”Selvfølgelig kan vi se om det er egg hos hønene!”,  svarer jeg. ”Kan jeg få sette fra meg baggen min først”. Du tripper etter meg, griper hånden min og ser opp på meg med forventningsfulle øyne. 

Egg, det må være det mest fantastiske i hele verden tenker jeg. Hver dag over lengre tid har vi holdt på med dette.Vi småløper over grusen, og låser oss inn til grisene. De knuffer meg hardt i leggen. De biter sier du. De er nok litt sultne sier jeg, og finner litt fôr til dem. Så kan vi gå inn til hønene. Hele deg lyser av forventning. Der ligger det en høne i rugekassa. Stille og forsiktig strekker du hånden frem, og lirker den under høna. Hun ligger rolig, løfter litt på seg så du kommer til. Og hva finner du: Seks egg!

Du blir oppglød og glad. ”Kan vi ta de med”, spør du, ”kan vi det?”.  ”Vi kan ta to . Du vet det er ikke vi som har dyrestell i dag, og noen må ligge igjen til de som kommer etterpå”. Du godtar det. ”Det er varmt under høna”, sier du ”og hun har myke varme fjær. Det blir kylling av egget noen ganger, og høna må få mat og vann og vi må ta bort bæsjen”. Ja, lille venn. Det er det som må til for at høna skal ha det bra, og for at vi skal få egg av henne. 

Før vi går ut igjen undrer vi oss litt over det lille ovale gråhvite varme egget som du holder forsiktig i hånden din. Et egg, det største i hele verden for en liten kropp, for vi får det fra høna. Og vi har høner i barnehagen...

#Hverdagsmagi