Av: Anne Berit Løvmo
Foto: Illustrasjonsbilder fra barnehagen
Du ser bilen min komme, og står ved porten. Forventningsfullt venter du mens jeg parkerer. Så roper du høyt: ”Hei, kan vi gå å se om det er egg hos hønene?”. Du er så ivrig. Står og småtripper der du venter. ”Selvfølgelig kan vi se om det er egg hos hønene!”, svarer jeg. ”Kan jeg få sette fra meg baggen min først”. Du tripper etter meg, griper hånden min og ser opp på meg med forventningsfulle øyne.
Egg, det må være det mest fantastiske i hele verden tenker jeg. Hver dag over lengre tid har vi holdt på med dette.Vi småløper over grusen, og låser oss inn til grisene. De knuffer meg hardt i leggen. De biter sier du. De er nok litt sultne sier jeg, og finner litt fôr til dem. Så kan vi gå inn til hønene. Hele deg lyser av forventning. Der ligger det en høne i rugekassa. Stille og forsiktig strekker du hånden frem, og lirker den under høna. Hun ligger rolig, løfter litt på seg så du kommer til. Og hva finner du: Seks egg!
Du blir oppglød og glad. ”Kan vi ta de med”, spør du, ”kan vi det?”. ”Vi kan ta to . Du vet det er ikke vi som har dyrestell i dag, og noen må ligge igjen til de som kommer etterpå”. Du godtar det. ”Det er varmt under høna”, sier du ”og hun har myke varme fjær. Det blir kylling av egget noen ganger, og høna må få mat og vann og vi må ta bort bæsjen”. Ja, lille venn. Det er det som må til for at høna skal ha det bra, og for at vi skal få egg av henne.
Før vi går ut igjen undrer vi oss litt over det lille ovale gråhvite varme egget som du holder forsiktig i hånden din. Et egg, det største i hele verden for en liten kropp, for vi får det fra høna. Og vi har høner i barnehagen...
#Hverdagsmagi
